Ned Beauman: VENOMOUS LUMPSUCKER, Hodder&Stoughton 2023

En SF-roman som handler om fiskearten rognkjeks – den så jeg ikke komme. Men det er tilfelle i VL, Ned Beaumans sjette roman. Han ble Booker pris-nominert i 2012 med den sjangeroverskridende romanen The Teleportation Accident, som også har SF-elementer.
   I Venomous Lumpsucker befinner vi oss i en ikke altfor fjern framtid. Men det er gått lang nok tid til at de fleste av de dystre tendensene vi ser i dag; økende klasseskiller, naturtap, klimakrise, masseutryddelse av arter har kommet et langt stykke på vei. Vi befinner oss altså i en form for near-furure dystopi. En av de artene som er utryddelsestruet er rognkjeksen, en art leppefisk som i vår tid er en viktig rensefisk i oppdrettsnæringen. I romanen har det utviklet seg en giftig variant av rognkjeksen. Den ene av romanens to protagonister, Karin Resaint, en sveitsisk ekspert på intelligens og kognisjon hos dyrearter, er besatt av å redde arten fordi hun har forsket grundig på den og kommet fram til at den har et såpass komplisert og avansert adferdsmønster at den må karakterisere som intelligent. Men det siste kjente habitatet for arten er blitt ødelagt av et gruveselskap som driver rovdrift.
   Karin Resaint har likevel et håp om at det finnes noen få eksemplarer igjen av rognkjeksen et sted i havene utenfor Finland.  Handlingen er altså for en stor del lagt til de baltiske statene, Finland og Bottenviken, et i og for seg originalt topos for en SF-roman. Letingen etter de siste overlevende giftige rognkjeksene utgjør romanens motor.
     Den andre protagonisten heter Mark Halyard. Han jobber en «utryddelses-industrien», et slags marked som har oppstått rundt kvoter for hver art som reddes fra utryddelse, noe som er en ekstrapolering av dagens system med klimakvoter. Det er jo slett ikke urealistisk at noe sånt kan oppstå. Mark Halyard har gamblet med selskapets midler og risikerer en laang fengselssstraff om han blir avslørt.
   Det er uansett i begges interesse at rognkjeksen overlever, og sammen legger du ut på en temmelig absurd reise for å spore den opp og redde den. Hvilke motiver Resaint til syvende og sist har for å redde den utryddelsestruede leppefisken, er et element som er med på å holde på spenningen hele veien.
   Dette høres jo temmelig vilt og i overkant oppfinnsomt ut, men Beauman får det hele til å henge på greip. Et gjennomgående grep i romanen er ekstrapolering, altså å benytte trekk fra vår egen samtid og forstørre/forverre dem. Som at kapitalismen er blitt brutal og at megaselskaper i bunn og grunn styrer det meste. Samt at naturtapet er enormt og stadig eskalerende. For eksempel er pandaen totalutryddet. Tilgangen på naturlige råvarer er svært begrenset, noe som har ført til at et godt restaurantmåltid koster svimlende summer. Men legemiddelseskapene er selvsagt «på ballen», og har utviklet et nytt vidundermiddel, en pille som gjør deg likegyldig til at maten smaker elendig.
   Mark Halyard har blitt avhengig av denne pillen, ettersom han er matelsker og gourmet, men ikke har råd til å betale for skikkelig mat. For å bedre sin egen økonomi og heve levenstandarden begår han svindelen mot selskapet han er ansatt i.
    Her er lite eller ingenting som føles dårlig etablert eller henger i løse lufta, ettersom forfatterens tar seg tid og gir rom for grundige redegjørelser for hvordan vi er kommet dit, utviklingen, feilgrepene og unnlatelsessyndene som har gjort at vi har havnet i en dystopi som den Ned Beauman har bygget. Heri ligger det også innbakt en god del kapitalismekritikk.
   Forfatteren er i det hele tatt bedre på verdensbygging og på det idémessige enn på personskildringer, på å skape hovedkarakterer vi kan empatisere oss med. Både Resaint og Halyard er usle personer, preget av tida de lever i, det gjelder å mele sin egen kake. Jeg føler ikke all verden for dem, og heier overhodet ikke på noen av dem, men de fungerer utmerket som prismer å skildre en skummel, ekkel og absurd framtid gjennom.
   VL er en av de beste satiriske SF-romanen jeg har lest på lenge,  svartkomisk, tankevekkende og samfunnskritisk. Ned Beauman er et oppkomme av ekstrapolerte ideer. Anbefales!
Det bør også nevnes at romanen vant den prestisjetunge Arthur C. Clarke-prisen i 2023 (for beste SF-roman opprinnelig utgitt i Storbritannia.)

_{Se lenke til podcast med forfatteren:}

Ep. 51 – Novelist Ned Beauman on Venomous Lumpsuckers and the Price of Extinction